DEBATT: Mange sliter etter måneder på hjemmekontor. Skal arbeidsgivere satse på hjemmekontor fremover, må dette ikke skje før det er laget planer for systematisk oppfølging av den enkelte.
Artikkelen er skrevet av Pål Lillebø, og er blant annet publisert i Stavanger Aftenblad og Finansavisen.
Debattinnlegg
Publisert: Publisert: 11. juni
Stavanger Aftenblad
Bedriftshelsetjenestens bransjeforening gjennomførte en undersøkelse under pandemien. Andelen medarbeidere med psykiske og fysiske lidelser var skremmende høy. Derfor bør det ikke overraske arbeidsgivere som hadde liten eller dårlig kvalitet på sin oppfølging, at medarbeidere nå søker seg bort fra virksomheten. I dagens arbeidsmarked, vil de med det beste helhetstilbudet vinne. Det er ikke kun en kombinasjon av karriere og betingelser. Men, også av et godt arbeidsmiljø, forutsigbarhet og en struktur som gjør at medarbeiderne får god oppfølging, faglig og helsemessig.
Arbeidsforskningsinstituttet skriver i sin rapport at få arbeidstakere opplever at ledere gir tydelige signaler eller retningslinjer for hjemmekontor, arbeidstid og grenser, slik at dette ikke blir et ledelsesansvar, men et ansvar for den individuelle arbeidstaker. Bedriftshelsetjenester i hele landet ser den samme tendensen. Forebyggende arbeid blir glemt når produktivitetstallene øker. Det lover ikke godt for når den enkelte blir sin egen HMS-ansvarlige.
Vårt råd, som eksperter på forebyggende arbeid, er å ta medarbeiderne tilbake til arbeidsplassen inntil det foreligger en plan for systematisk oppfølging av den enkelte, fra nærmeste leder, fra HR, fra HMS-ansvarlig og fra intern eller ekstern helsetjeneste. Først da kan man begynne diskusjonen om en mer fleksibel eller hybrid arbeidshverdag for dem som ønsker det.
Arbeidsledigheten i Norge har ikke vært så lav på mange år. Kampen om gode hoder og hender er stor, og mobiliteten i arbeidsstokken er betydelig. Vinnerne blir dem som i tillegg til gode betingelser, legger til rette for et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø.
Det nasjonale forsøksprosjektet med hjemmekontor fortsetter etter pandemien, mer eller mindre frivillig. Et prosjekt der forskning i liten grad vektlegges når prinsippene for hva som skal gjøres eller hvordan det skal gjøres, vedtas i ledergrupper over hele landet.
En av de første rapportene på konsekvensene av utbredt hjemmekontor, Hjemme – Borte – Uavgjort, ble nylig utgitt av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Den gir et innblikk i konsekvensene av hjemmekontor, både for produktivitet, men også for helse.
Den gode nyheten fra undersøkelsen for arbeidsgivere er at en gruppe medarbeidere opplever mindre stress og mer fritid som følge av arbeid fra sin bolig. Den dårlige nyheten er at andre sliter med manglende motivasjon, ensomhet og utbrenthet. Det er i denne spagaten arbeidsgivere kommer til å stå i fremover. De skal legge til rette for et godt arbeidsmiljø både for dem som opplever fordeler ved å jobbe hjemme, og for de som sliter.
Som arbeidsgiver har man et stort ansvar. Arbeidsmiljøloven pålegger alle virksomheter å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Dette ansvaret er like stort, enten den ansatte sitter hjemme eller er sammen med andre kollegaer på arbeidsplassen.
I dag finnes det en rekke ulike forsøksordninger på norske arbeidsplasser, blant annet å komme til arbeidsplassen når det måtte passe, bli pålagt hjemmearbeid i en andel av arbeidstiden eller være til stede på arbeidsplassen hele tiden. Som skrevet, finnes det lite forskning på hva som er den optimale løsningen, både for å sikre at man ikke bryter loven og er attraktiv for nye medarbeidere.
Så hvordan kan man legge til rette for en post-korona hverdag, som stimulerer og skaper energi, i stedet for å tappe energi og skape helselidelser? En av løsning er å sikre høy forutsigbarhet for den enkelte medarbeider. Tilfeldig og ustrukturert oppfølging er ikke en vinneroppskrift for å tiltrekke seg de beste hodene. Tvert imot må avstand til medarbeiderne kompenseres med bedre struktur og økt frekvens på oppfølging.
Bedriftshelsetjenester i hele landet ser den samme tendensen. Forebyggende arbeid blir glemt når produktivitetstallene øker. Det lover ikke godt for når den enkelte blir sin egen HMS-ansvarlige.
